Jon-Ivar Holmslet – fra odelsgård i Nordland til styrebord

Hvis du slår opp ordet «allsidig» i ordboka, burde det egentlig stå: Se: Jon-Ivar Holmslet. For her snakker vi om en mann som har gått fra industrigulvet i Mo i Rana og Kongsberg, via sauefjøs og skog i Hemnes, til å lede et bryggeri – og nå sitter han trygt plassert både i Connect-styret og midt i Trøndelags innovasjonsmiljø hos Proneo.

Og ja – han har vært styremedlem hos oss i tre år. Og nei – han har ikke sittet stille.

Jon-Ivar er det man kan kalle hel ved. Han svikter aldri, stiller alltid opp, og kombinerer jordnær trygghet med imponerende engasjement og nysgjerrighet. Sånne folk i økosystemet for innovasjon er det mange som nyter godt av – oss i Connect inkludert!

Han brenner for innovasjon, å finne løsninger – og kanskje viktigst – å koble mennesker med rett kompetanse. Han er opptatt av at styrer skal fungere, men syntes mange gründere bekymrer seg unødvendig mye for «den perfekte sammensetningen».

Historien om hvordan han endte i Trondheim er et bevis på at små hendelser kan snu livet på hodet – og hvorfor folk blir værende etter endt studie.

Planen var enkel: ett år i Trondheim mens han og samboer Synnøve fullførte studier på BI og NTNU – før de returnerte til nyinnkjøpt hus i Korgen. Men så ble han spurt om å undervise i markedsføring på Høgskolen i Steinkjer. En sauebonde fra Nordland som foreleser i markedsføring? Klart han sa ja! Synnøve fikk lærerjobb i Trondheim – og resten er historie.

Så fikk han fart på karrieren i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, der han i 9 år jobbet med alt fra festivaler til eksportprosjekter. Han var med på å starte Bryggerifestivalen sammen med Austmann Bryggeri og ølentusiast Tommy Holen Helland, nå hos Gulating – et samarbeid som til slutt førte ham til jobben som daglig leder i Austmann i fem år. Der lærte han mye om vekst, eierskap og hvordan man flytter Austmann fra Høvringen til Sluppen uten å søle for mye øl.

I dag jobber han som forretningsutvikler i Proneo – med kontor på Digs og har hele Trøndelag som arbeidsplass. Han er tydelig på én ting:

Selv om han er fra bygda, trives han i Trondheim fordi det skjer så mye – og fordi folk er rause. Til tross for en tydelig nordlandsdialekt, har han aldri fått spørsmålet «hvor kommer du egentlig fra?».

Han tror studentbyen og NTNU har gjort det helt naturlig å møte folk fra hele landet – og hele verden. Han ser det som en gave å få jobbe med så mange flinke og uredde folk i innovasjonsmiljøet:

På fritiden er det hytte, ski og fjell som gjelder – etter at Synnøve insisterte på å selge seilbåten. Hun var lei av å tilbringe alle ferier på skrå i bølgene, og mente at det å ligge til havn var den beste delen av seiling. Jon-Ivar ga etter – og byttet bølger med fjelluft.

Etter mange år i Trondheim, en datter som er født trønder og et solid nettverk, blir han værende.